Til alle tider har mennesker samlet seg i grupper som har prøvd å forstå meningen med livet. Gjennom ritualer og symboler fant de hjelp til å komme i kontakt med åndelige prinsipper og en vei til forståelse.
Det som gjør frimureriet helt unikt, er at det bygger videre på de elgamle mysterietradisjonene og anerkjenner den særskilte verdien av å lære gjennom ritualer og symboler.
Frimureriet sprang ut som en selvstendig organisasjon i 1717, da den engelske Storlosje ble stiftet i London av engelske losjer. Den var utsprunget av de mange losjene av operative murere fra murerlaugene som siden 1100-tallet reiste rundt i Europa og bygde de gotiske katedralene. Nettopp fordi de ikke var stavnsbundet, men frie til å reise rundt, ble de kalt frie murere, og derfor ble organisasjonens navn Frimureri.
På sine reiser rundt i Europa møtte de mange av de filosofiske og åndelige tankene som rørte seg. En sammensmeltning av dette og tankenes grunnlag i mysterietradisjonene ble opprinnelsen til frimureriets ritualer, der mange av symbolene er hentet fra bygningskunsthetens verktøy. Bygningshåndverkerne ble spekulative og åpnet sine losjer for en videre krets.
Etter stiftelsen av Storlosjen i London i 1717 spredte frimureriet seg i Europa med dannelse av nye losjer, og kom i 1732 til Frankrike. Det var losjer stiftet av menn for menn, noe som ikke var merkelig når man tenker på kvinners rolle på den tiden og omstendigheten av at frimureriet var utsprunget fra de frie murerne, som alle var menn.
Vår orden — Den Internasjonale Frimurerordenen for Menn og Kvinner “LE DROIT HUMAIN” — ble dannet i 1899 som en selvstendig orden der menn og kvinner deltok på absolutt lik linje. Slik er det fortsatt, selv om oppfatningen av at kun menn kan være frimurere fortsatt er utbredt.
Opprinnelsen til vår orden er at losjen “De frie tenkere”, som var en del av en orden som i 1880 utskilte seg fra den franske Storlosje, i 1882 tok opp en kvinne ved navn Maria Deraismes. Hun ble den første kvinnelige frimureren i denne losjen. “De frie tenkere” gjorde det for å hedre henne for en stor humanitær innsats, og hadde ikke forestilt seg reaksjonene det medførte. “De frie tenkere” ble helt enkelt ekskludert!
Maria Deraismes’ losjebrødre ble likevel stadig mer overbevist om urettferdigheten som ble begått ved ikke å tillate kvinner adgang til frimureriet. De holdt sammen, og den 14. mars 1893 tok de opp ytterligere 13 kvinner.
Den 4. april samme år opprettet den nye gruppen losjen “LE DROIT HUMAIN” — navnet betyr “Menneskerett” og understreker deres oppfatning av at det er en menneskerett for både menn og kvinner å bli frimurere. I 1899 dannet de så vår orden med Det Høyeste Råd i Paris. I tiden deretter oppstod mange nye losjer rundt om i verden, og i dag er vår orden verdensomspennende og i de fleste land anerkjent som en regulær frimurerorden.
Den Internasjonale Frimurerordenen for Menn og Kvinner “LE DROIT HUMAIN” stiftet sin første losje i Skandinavia i det da værende Kristiania (nå Oslo) i 1912, i København i 1917 og i Stockholm i 1918. Det er disse losjene Den Skandinaviske Føderasjon i dag bygger videre på.
I Skandinavia er vår ordens losjer i Norge, Sverige og Danmark knyttet sammen i Den Skandinaviske Føderasjon, som hvert femte år velger en representant til Det Høyeste Råd i Paris, som er ordenens øverste myndighet.
"Fordi jeg gjerne vil være et moralsk anstendig menneske som gir til andre og selv blir et gladere og mer harmonisk menneske..."
"Fordi vi som frimurere har påtatt oss å spre lys i en mørk verden på den måten vi finner mulig og hensiktsmessig..."
"Fordi det til stadig finnes nye muligheter for lærdom, og fordi det knyttes sterke vennskapsbånd."
