Frimureri er en utviklingsvei som uttrykker seg via ritualer og symboler. Det er en vei som fører til selverkjennelse og personlig utvikling gjennom fordypning og ved å tjene andre. Det er en vei mot sannheten, men det er ikke selv sannheten.
Frimureriet er dogmefritt og bekjenner seg derfor ikke til en bestemt religion eller politikk. Det er en form for skole som fører mennesker sammen. I «LE DROIT HUMAIN» skjer det gjennom mottoet: «Frihet, Likhet og Brorskap» — budskapet fra den franske revolusjon i 1789.
Frimureriet er en filosofisk skole der frimureren lærer hvordan man kan nå selverkjennelse og selvutvikling gjennom levevis, undervisning og fordypning i livets store spørsmål, for sin egen skyld og til samfunnets beste.
For å få det fulle utbytte av frimureriet er det nødvendig å fordype seg og arbeide målrettet og utholdende. Frimureriet tilbyr sine symboler og allegorier, sine seremonier og sin historie, men det er opp til frimureren selv å trekke ut visdommen. Den presenteres ikke på et sølvfat, men vil gradvis åpenbares for den som fordyper seg.
En frimurerorden er en samling av frimurerlosjer. Frimurerne forsøker å praktisere frimureriets idealer og møtes regelmessig i losjene: For å utføre seremonier som uttrykker disse idealene, for å studere sammen og for å ha frimureriske samtaler med likesinnede.
Den Internasjonale Frimurerordenen for Menn og Kvinner «LE DROIT HUMAIN» har hovedsete i Paris og ble stiftet i 1893. Ordenen utmerker seg ved som en av de ganske få i verden å ta opp både menn og kvinner på like vilkår. Den er åpen for alle ærlige og oppriktige mennesker over 18 år, uavhengig av kjønn, rase, religion eller samfunnsstilling. «LE DROIT HUMAIN» har losjer i 58 land.
Den grunnleggende forskjellen er at «LE DROIT HUMAIN» tar opp både menn og kvinner på like fot, men også at menn og kvinner sammen utfører det seremonielle arbeidet i losjen og er felles om alle ritualer, ansvar og plikter. Andre ordener tar kun opp menn, noen få kun kvinner, og så finnes det ordener som tar opp både menn og kvinner, men der kjønnene arbeider adskilt.
Det er fransk, og direkte oversatt betyr det «menneskeretten», altså at mennesker er like og derfor har samme rett. Det er således en rett for alle mennesker å bli frimurere uavhengig av kjønn, rase og religion, dersom de oppfyller kriteriene. Det henviser også til naturlovene og den høyere rettferdighet eller mening med menneskehetens liv til forskjell fra de menneskeskapte lover. Det betegner den rett og det ansvar som hvert enkelt menneske fødes med, for eksempel de grunnleggende rettighetene som siteres i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776: «Vi anser disse sannheter for å være selvinnlysende, at alle mennesker er skapt like, at de av Skaperen er blitt gitt visse umistelige rettigheter, blant disse Livet og Friheten til å søke etter Lykke».
De kan uttrykkes på mange måter, der «Frihet, Likhet og Brorskap» er en av dem: «Frihet» for den enkelte til å følge sin egen samvittighet og utvikle sine evner og sin intellektuelle evne. «Likhet» til å innse at alle mennesker er like i fysisk, mental og åndelig natur og fortjener respekt. «Brorskap» som et gjensidig ansvar for å støtte og hjelpe hverandre.
Nei. Frimureriet beskjeftiger seg med livets fundamentale spørsmål, og derfor er en del frimurere kjent med religiøsitet og åpne for religion. Frimureriet arbeider til «Den Store Verdens-Arkitekts» ære (et poetisk uttrykk for en kosmisk, skapende og veiledende intelligens), og til «menneskehetens fullkommengjøring». Uansett er frimureriet ikke en religion, og frimurere tilhører alle verdens religioner — eller slett ingen. Frimureriet har ingen dogmer eller doktriner som styrer de enkelte frimureres livsoppfatning eller tro, og det er en viktig faktor når man søker etter en høyere mening med livet. Hver frimurer er fri til å ha sine egne religiøse og politiske holdninger.
Arbeider man til «Den Store Verdens-Arkitekts» ære, er det nødvendig å tro på et skapende prinsipp, en form for åndelig intelligens som styrer universet. Hvordan man tror, eller hvordan man tenker seg dette, er den enkeltes egen sak. Språket som benyttes til å beskrive det er ofte høytidelig, billedlig og poetisk. Frimurere tenker seg dette skapende prinsipp eller Gud på mange forskjellige måter ut fra hver sin bakgrunn, og de taler om Gud på en symbolsk måte.
Frimureriet har røtter langt tilbake i tid, blant annet til de gamle mysterieskolene i Hellas og Egypt. Slik vi kjenner det i dag, stammer det fra middelalderens murerlaug, i særdeleshet fra kirkebyggerlaugene, hvis håndverkere hadde det privilegium å reise fritt omkring og utføre sitt håndverk. Av den grunn ble de av sine stavnsbundne kolleger kalt for «frie murere».
I starten var disse laugene — eller losjene, som de også kalte seg — kun «operative», altså alene samlet om å få løst den aktuelle byggeoppgaven. Men sist i det 17. århundre delte de seg i to deler, der den ene fortsatt hadde det praktiske byggeriet, og den andre helt hengav seg til moralsk og symbolsk oppbygging av sine medlemmer og åpnet opp for andre enn bygningshåndverkere. Disse losjene ble kalt «spekulative», og frimureriet i dag er en videreføring av deres arbeid.
Den første Storlosje ble grunnlagt i London i 1717 ved at et antall spekulative losjer slo seg sammen, og slik startet frimureriet som organisasjonsform i nyere tid. Det sentrale symbolet i frimureriet er byggingen av Kong Salomos tempel, og forskjellig verktøy og aktiviteter fra murerfaget anvendes symbolsk i frimureriet.
Medlemmene møtes et par kvelder i måneden og starter med å gjøre losjesalen klar. Losjesalen er et rom der særlige «møbler» og symboler plasseres. Hver enkelt ting har sin særlige plass og betydning.
Alle er kledd i ens hvite drakter (som stilles vederlagsfritt til rådighet) og går inn i losjesalen. Her følger et særlig rituale for losjens åpning, stemningsfull musikk og et frimurerisk foredrag. Losjemøtet omfatter også praktiske og administrative ting. Til slutt lukkes losjen igjen etter et eget rituale.
Etter utmarsj hjelpes alle ad med å sette de forskjellige losjetingene på plass. Deretter inntas litt mat og te/kaffe, mens kveldens innhold drøftes. Hvis det skal tas opp et nytt medlem, eller hvis en frimurer skal få en ytterligere grad, foregår det en egen seremoni for dette.
Frimureriet er oppdelt i grader, og for hver grad får frimureren ny innsikt. Det nye medlemmet starter i 1. grad og kan etter en lengre årekke med utholdende studier av de forskjellige gradene og sidegradene ende med å oppnå 33. grad, som avslutter frimureriets gradsystem i «LE DROIT HUMAIN», som benytter Den Gamle og Antatte Skotske Ritus.
Loge Jotunheim har møtelokaler i Drammen, der medlemmene før hvert møte bygger opp et særlig rom, et tempel, der hver ting og hver tings plassering har sin helt egen symbolikk.
De tidlige spekulative murerne ser ut til å bygge videre på eldre idéer, tanker og filosofi, spesielt de symbolske tolkningene av bilder og geometri. Disse ideene og tankene forbinder tematisk frimureriet med en rekke bevegelser fra antikken gjennom middelalderen, med Østens og det gamle Hellas' og Egypts mysterieskoler, Den pytagoreiske skole, Platon og nyplatonikerne, gnostikere, hermetikere, tempelriddere, kabbalister, alkymister og rosenkorsere — for å nevne noen få. I tillegg kommer inspirasjon fra renessansen og opplysningstiden.
En frimurer forventes å leve som et ordentlig menneske — altså forsøke å oppnå selverkjennelse, søke veier til å hjelpe andre, respektere ethvert synspunkt og holde sine løfter. Konsekvensen av dette arbeidet kan være selvutvikling. En frimurer forplikter seg dessuten til å betale sin kontingent og til å delta i møtene i sin losje — ca. hver 14. dag unntatt i sommermånedene.
Nei, bestemt ikke. En sekt er en gruppe som legger sterk kontroll på sine medlemmers tanker, tro og handlinger, hvorimot frimureriet er helt dogmefritt. Frimureriet er heller ikke hemmelig, men holder alene sine ritualer hemmelige av seremonielle grunner, og frimureriet har aldri forsøkt å skjule sin eksistens. Det er naturligvis en privatsak for hver enkelt hvem man vil fortelle at man er frimurer for.
Frimureriet holder sine ritualer hemmelige for ikke å ødelegge opplevelsen for den som skal opptas. På den måten blir ritualene en forenende mekanik for frimurere. Ritualene er symboler for det i livet som ikke kan beskrives med ord. Når flere er samlet om det samme formålet, kan de kommunisere sine opplevelser med hverandre gjennom symboler, som forblir opplevelsesbaserte.
Ordet okkult betyr «noe skjult», og esoterisk betyr «noe indre» eller «for den innviede». På den måten er frimureriet både okkult og esoterisk, idet frimurere søker etter en dypere mening og en høyere sannhet på det indre plan i overensstemmelse med frimureriets idealer, formål og moraloppfatning.
Nei. En frimurer har sin frihet til å tilhøre et hvilket som helst politisk parti, men forventes å overholde sitt lands lover og forordninger. Frimureriet har ingen politiske mål eller interesser, og frimurere diskuterer tradisjonelt ikke politikk på sine møter, for nettopp ikke å la politikk forstyrre harmonien.
Verden rundt er det mange forskjellige ordener. «LE DROIT HUMAIN» skiller seg ut ved å ta opp både menn og kvinner, som arbeider på like fot.
Ja. «LE DROIT HUMAIN» anerkjenner andre frimurerordener og aksepterer besøk fra dem.
En seremoni styres av sitt rituale, nesten liksom et teaterstykke styres av sitt manuskript. Den Gamle og Antatte Skotske Ritus er et system med 33 grader, og dette ritualet styrer «LE DROIT HUMAINs» seremonier.
Innvielsen er en formell, seremoniell opptakelse av et nytt medlem, der frimureriets skikker og symboler forklares for det nye medlemmet. Det er som et drama der den som skal innvies er hovedperson. For å oppleve innvielsen fulle virkning bør man ikke i forkant forsøke å få rede på hva som skal skje. Ordet innvielse betyr billedlig «å gå inn». Innvielsene hviler på respekt for det enkelte menneske.
Under innvielses-seremonien avlegger det nye medlemmet et løfte på å strebe etter å leve et liv i overensstemmelse med frimureriets idealer og å holde ritualer og symboler for seg selv.
Frimureriet er et system av symboler med det særlige formål for den enkelte å utvikle seg og oppnå selverkjennelse og tjene andre. Selv om man ikke normalt tenker over det, er det symboler overalt. Frimureriet anvender visse særlige symboler til å uttrykke sine idéer og idealer.
De to mest kjente frimurersymbolene er vinkelhaken og passeren, som også ses i «LE DROIT HUMAINs» logo. Vinkelhaken kan sies å representere materien og passeren å representere ånd og bevissthet. Det at vinkelhaken og passeren så ofte vises sammen, antyder at materie og ånd er gjensidig avhengige av hverandre.
«LE DROIT HUMAIN» har sitt hovedsete i Paris, der ordenen ble grunnlagt. Den høyeste myndighet er Det Høyeste Råd. Land og regioner utgjør føderasjoner, og Danmark, Norge og Sverige utgjør sammen Den Skandinaviske Føderasjon. Loge Jotunheim i Drammen er en selvstendig losje under denne føderasjonen.
Arbeidet ivaretas av den enkelte losjes medlemmer, som for et år om gangen velges demokratisk til forskjellige embeter, herunder en kasserer og en sekretær. Andre har seremonielle oppgaver som for eksempel seremonimester. Losjens leder kalles Mester.
Ja, beslutninger om losjen tas i losjens Styreråd, som møtes regelmessig. Det er sammensatt av demokratisk valgte medlemmer til de ulike vervene.
Ja, det er tre grunnleggende grader: 1. grad er lærlingegraden, 2. grad er svenne-graden, og 3. grad er mestergraden. Herudover finnes det en rekke høyere grader i den skotske ritus.
Alle kvinner og menn kan søke om medlemskap når de er fylt 18 år, er av godt rykte og er villige til å forsøke å leve i overensstemmelse med frimureriets idealer.
Man henvender seg av egen fri vilje til en frimurer man kjenner, eller via e-post/kontakt-skjema på vår kontaktside. Deretter blir man kontaktet for en uformell samtale der man kan få svar på spørsmål og drøfte forventninger.
Prosessen tar som regel noen måneder. Dette skjer for å være sikker på at søkeren har hatt god tid til å tenke seg om og nærer et oppriktig ønske om å bli frimurer.
Det betales en månedlig kontingent som holdes så lav som mulig for å dekke faktiske kostnader (husleie, utstyr osv.). I tillegg betales et engangsbeløp ved opptakelse og ved tildeling av nye grader.
Har du ytterligere spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med Loge Jotunheim i Drammen, kan du benytte kontaktsiden vår i menyen.
