Frimureriet er faktisk ikke hemmelig. Vi snakker gjerne om de fleste aspekter ved frimureriet. Det vi ikke diskuterer med ikke-frimurere, er detaljene i seremoniene, da det vil forringe opplevelsen for dem som ønsker å bli tatt opp. Som i alle fellesskap er våre prosedyrer private.
Det er skrevet mange bøker om frimureriet gjennom århundrene, og det skrives stadig nye. Disse bøkene dekker alle aspekter ved frimureriet og beskriver både ritualer og funksjoner. Man kan til og med kjøpe en komplett ritualbok. Men det vil ikke gjøre det lettere å bli frimurer, for man kan ikke bli det ved å lese om det – man må oppleve det. De såkalte hemmelighetene i frimureriet eksisterer derfor reelt sett ikke.
Gjennom hele vår historie, i hvert fall siden 1700-tallet, har mange fremtredende og innflytelsesrike personer innen kunst, vitenskap, filosofi, politikk og litteratur vært frimurere.
Blant disse kan nevnes: Alexander Fleming (som oppdaget penicillinet), George Washington, Benjamin Franklin, Joséphine de Beauharnais, Mark Twain, Elias Ashmole, Goethe, Mozart, Voltaire, Henry Ford, Josephine Baker, Buzz Aldrin, Winston Churchill, Peter Sellers, Rudyard Kipling, Oscar Wilde, Martin Luther King, Louis Armstrong, Bo Bergman m.fl.
Ritualet er en felles opplevelse som binder medlemmene sammen. Dets bruk av drama, allegori og symbolikk innprenter prinsipper og innsikter raskere og sterkere hos den enkelte enn om de bare ble formidlet gjennom opplesning i et moderne hverdagsspråk.
Kort sagt gjennomføres seremoniene i hver grad som et drama – et mysteriespill. Hver av de tre gradene består av to deler: Den første delen handler om selve graden, mens den andre delen består av en fortelling og undervisning i oppgavene som følger med.
